Tida...

Når man ønsker at tida skal gå fort, så snigler den seg av sted. Og nå, når eg ønsker at tida skal gå sakte, slik at eg kan nyte kvart minutt så er det som å være på ein racerbane...

Siste tilskudd er allerede blitt 16 dagar, og me har blitt godt kjent.  Nå forstår me når skriking og knirkelyder betyr ønske om mat, nærhet og prat...  I nyfødtperioden går tida så altfor fort og eg prøver å ta til meg alle inntrykkene som kjem etter kvart som babyen har gått fra å være antall timer gammel, til å bli to veker...

Blogging får vera blogging, hovudet er liksom for tomt til at eg får nåke ned på tastaturet... Eg er innom og les og får inspirasjon av alle dei fiiine bloggane her ute, blir stadig imponert...

Enn så lenge,  ha nokre fine dagar i sommarsola (og vinden)...