* ta vare på mamma

Lesing er prioritert i sommar.

Eg har nett lese boka "Ta vare på mamma" skriven av Shin Kyung- Sook. Ho blir omtalt som ei av Koreas fremste og mest leste moderne forfattar.  Boka kom ut i 2009 i heimlandet og har blitt solgt videre til 23 land.

Shin Kyung-Sook har skrive ei djupt rørande historie om ein familie som leitar etter mor si - om lengslene,

hemmelighetene og smertene som dei oppdagar at ho har gått og bore på. Det er under eit familiebesøk i storbyen Seoul at mamma forsvinn. Ho var rett bak ektemannen når han gjekk på toget, og så var ho plutseleg ikkje der lenger.

Boka bring fram kjensler, kjensler om eigen histore. Kven er mi mamma, kjenner eg ho eigentleg? Som mamma i boka seier om si eiga mor; "Visste mamma det? At jeg trengte henne hele livet også?"

Ha ein fin tirsdags kveld!

.

*på nattbordet

ligg min sommarlektyre.

Sommarens lesing er i gong, og bøkene ligg "lina" på nattbordet.

Fyrst ut var boka Barnepiken. Ei tjukk, lettlest og god roman som underheld. Vi blir tatt med til Sørstatene i USA rundt midten av 1960. Boka skildrar  forhaldet mellom kvite mellom/ overklasse og svarte tenestefolk. Boka overraskar og  eg tykkjer ho gir ei god skildring av forhaldet mellom kvite og svarte. Eg blei fleire gonger overraska over at vi snakker om 1960 og ikkje 1860.


Barnepiken kan kjøpast på haugen bok. Der handler eg dei aller fleste bøkene mine. Utrulig kjapp levering.


 

Det er lov å krype under teppet med ei god bok når varmegradene såvidt kryp opp mot 15 grader, og det er regn i lufta.

Fin tirsdag!

* ein smaksprøve

Me tok ein tur til varmare strøk og fekk ein tjuvstart på sommaren. Vel fortjent.

Late dagar på stranda. Ingen plikter. Bare kos.

God mandag!

Ein oppdatering...

Nå er minsten over 10 måneder. Ho er travel og har nesten ikkje tid til å la seg fotografere.

Ho krabber og kryp, står der ho kan kome seg opp og balanserer rundt bord. To tenner kom rundt 8 mnd. og ho starta samtidig med å sova rundt! (hipp hurra!!).

Ho er pratsam og har kome med sine første ord. Ta, ta- som betyr takk. Ha d! - hadet. Mamma og litt pappa innimellom.

På veg til fotografen.

 Mens han her velvillig stiller opp for fotografen. Men på hans premisser. Han er regissøren.

Ta bilde NÅ, mamma, og NÅ!



Ønsker alle ein fin fin påske. Her skal det bli tid til litt av kvart, ikkje minst, - å bare vera samen.



*sjuåring i hus

Sju år har gått siden mi første tulle blei født. Eg må legga hovudet i blaut nokre minuttar for å hugsa det heile. Og så kjem dei, minnene, kjenslene.

Det var rart. Alt i saman. Fra fødselen var i gang, til ho plutselig var der. Det var ei utruleg kjensle å ha fått eit barn, eit menneske som eg hadde ansvaret for. Det føltes stort og skremmande. Ho var så fremmande. Heilt annleis enn eg hadde sitt føre meg.

Ho var så liten, som ei dukke. Og så utrolig fin.

Og finare har ho blitt. Ei prinsesse med stor P. Ei skulejente med krav og mange gjeremål. Liten tid til å sitja på mors fang, ho skal ut. Erobra nabolaget, vera ute med venner. Ho vil synga og ho vil dansa, ri og spela med ball. Ho vil symja og kunna klokka, ingenting skjer raskt nok.

Det er min sjuåring, som eglar småsysken og trøystar dei etterpå. Lager frukost til mammen og pappen og "les"  stolt til broremann.

Så på laurdag blir det fest. Med ballongar og det som høyrer til. Det skal feirast ut i dei små nattetimar og søndagen med!

*Iben

Snart åtte måneder. Og full fart. Ho åler seg fram, og får tak i det ho vil. Koser og prater. Ein super alder og litt roligare enn månedane me har i vente. 1 -2 års alderen har desidert vært dei travlaste med dei to andre, så eg har noko å sjå fram til!

*Den dag kjem aldri

Eit av dei finaste dikta eg veit om er dette som er skrive av A.O Vinje. 

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg um deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.

Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:

Eg sprett frå stolen og vil meg té,

men snart meg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!

Når sumt der burte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:

I song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

Du kan og høyra den her; Den dag kjem aldri sunge av Christine Guldbrandsen

*Jakten på julestemninga

Kvart år når jula er over meg,  tenker eg " Neste år, då skal eg vera meir i nuet, ta det rolig i adventstida, bake kaker som EG har lyst på. Eg vil lage julepresanger som er merka "made by", og er laga med kjærlighet og omtanke til den personen den er tiltenkt. Eg skal ikkje vera sjuk, men frisk og full av energi og sprett opp av senga om morgonen- klar til å ta sats". Dette har eg tenkt nokre år...

Når julestria herjar som verst, kjem det gnagande samvitet, i tillegg til andre gjeremål. Som å vaska på dei mest utenkelige steder, ha juleverksted med avanserte veiledningar, heimelaga advendtskalender, ikkje med pakkar, nei! - med brev i frå nissen, istedet for å gjera det enkelt.

Men kva hugsar eg frå i fjor... Jo eg hugsar dei gode tradisjonane.

Juletrehentinga i skogen, med graut og småprat med slekta. Det er ein så fin tradisjon at eg mest gler meg meir til juletrehentinga, enn sjølve julafta.

Eg hugsar ungane sin enorme spenning, glede av at dagen endelig er her.

Så sjølv om julestria herjer som verst, så har me mennesker, (i allefall eg), ein utruleg evne til å gløyma stresset og berre hugsa dei gode minnene...
Og det er nå endelig godt. For jula den kjem kvart år, om me er klare eller ei.

*vannkopper/ kaffikopper

Virusinfeksjoner herjer i omgangskretsen og nå var det vår tur.
Litt forkjølelse og vonde halser,  og så kom dei spennande vannkoppane som så mange andre rundt omkring har hatt.

For dei to eldste så trur eg det var litt spenning med vannkoppane. Me visste at smitten var på skulen og barnehagen. Så me har kikka og leita itte dei ei stund. Så lykken var stor då endelig dei første prikkane kom. Det var heilt til dei fann ut dette klør...
Det gjekk overraskande fint med ho eldsta. Med litt småaktiviteter, ein film og kos så glemte ho kløen innimellom.

Med dei to minste er det noko kjedeligare. Dei har fleire vannkoppar og det ser ut til at dei klør meir. Kvitvasken demper kanskje litt, men eg synes ikkje det er noko vidundermiddel.

Bosse ville ikkje ha vannkopper etter at dei begynte å klø. Eg fekk ikkje lov å sjå på dei og ikkje smøra dei. Så me bytta navn til kaffikopper, og då blei det litt bedre. Nå får eg (såvidt) smøre kaffikoppane, har gitt opp å telle dei. Dei to minste har også feber og er meir sjuke. Men i dag er det fjerde dagen, så tenker at når dagen i dag er overstått er det versta over.

Eg klør i medlidenhet.

Her har goingen satt på ein cd med klassiske barnesanger og sunger me av full hals. Då blir kaffikoppane glømt for ei stund.

Iben gullet, er berre lei, vanskelig å finna roen, og ingen trøst varer så lenge om gangen.

I dag morges var det to rådyr i hagen- har eg ikkje hatt julastemning før, så kom den iallfall nå. Julenissen sine "reinsdyr" var sååå fine.

*tid for ettertanke

Tida som husmor gjev tid til ettertanke. Om alt mulig.

Nå har eg vært hima siden mai måned. Det har vært fint, men nå vil eg ut. Eg er ikkje den fødte husmor. Kunne så gjerne ønska at eg hadde trivst med å gå i pysjen til langt ut på dag, var kreativ og full av pågangsmot til å ta å ta fatt på neste dags husmorsoppgaver. For dei er så viktige. Kanskje dei viktigaste me har.

Men eg må erkjenna at eg funker best litt "ute" og mest hima. Eg savner jobben, "innputten", kollegaene og utfordringar.

Det er liv og røre i huset heile tida, og når ungane er lagde er eg slips. Her er det såvidt pynta litt til jul, baksten let venta på seg, og jula kjem med stormskritt. Det er ambivalent, eg likar juleførbuinga, ungane sin spenning og begeistring, men den fører også med seg så mykje "må gjera" ting...

Ser rundt på bloggar om julebakst og juleeventyr, alt ser så fint og idyllisk ut. Eg beundrar energien og alt dåke får gjort...

Eit hjertesukk. ;)

* frukttrær i hagen

Det er luksus å kunne gå ut og hente friske smakfulle epler,  uten sprøytemidler fra egne frukttrær...

Me har hatt fint vær her på vestlandet i fleire dagar. Om morgonen ligg det tjukt med rim på bakken, det er heilt vindstille og sola varmar etterkvart som den er på veg opp.

Det er berre til å nyte, me går mot kortare dagar, og  me treng all motivasjon til å gå vinteren i møte.

Eg har lese ut boka Øya, skriven av Victoria Hislop.

Den kan varmt anbefales.

*eplekake

Haust

eplekake

kakao

kos

Oppskiften har eg funnet på matbloggen TRINES MEKTIGE MATBLOGG, som er verdt eit besøk. Har prøvd flere oppskrifter på denne bloggen og alle har vært vellukka.

Ps. Eg dobla oppskrifta på eplekake...

God haustkveld!

*leketid

Det haustferie, og ein deilig ro har senka seg i huset. Me e tidligt oppe og det e leketid. Bosse har forsvunne inn i ein verden som eg prøve å ta del i, på hans premisser.

Disse kjekke figurane har hatt ei lang levetid her i huset. Av og til tar me leker opp på loftet, lar dei ligge eit par år for så å ta dei frem igjen- med stor suksess. Det er som om dei har fått nye leker.

Litlajento e blitt 4 1/2 månad, og koser seg når storebror leker ved siden av.

Og kanskje når det er kviletid kan eg ta fram denne...

Ha ein fin dag!

*falla fritt

len deg tilbake og nyt....

http://www.youtube.com/watch?v=q1Qqgzq-uNM

*haustdrakt

Det er godt å kjenna vinden riva i kroppen. Samtidig varme solstrålene fremdeles nok til at nokre få fregner popper fram og ein får kalde roser i kinno. Ein tur kor ein kjenner at ein har vore ute,  er balsam for sjelo.

Er stadig innom blogglandia, og skrivelysten held på å vakna i meg igjen. Sakte men sikkert.

 Eg nyt haustværet, ungane, travelheten.

Nå er det ei ny veka i vente, ungane har haustferie og det skal bli deilig å roa ner kvardagen. Skulefri, og fri fra fritidsaktivitetar. Eg har lånt meg bøker som eg allerede har begynt å smuglest i. 

God haustferie eller det som måtte vente...

*høneblund

Det er godt med ein liten høneblund i blandt. I dag feirer me fjortisen i huset og då tels det å nytta tida godt mens veslegullet søv... Ellers så hadde eg kanskje slengt meg på sofaen eg og.

God mandag!

*morgenstund har gull i munn...

Det er høst ute og det begynner å bli kaldt i huset om morgonen. I dag har me fyrt i "ogen" og våkna sakte under pleddet, med kaffikoppen og hørt på morgenradio.

Bosse er i full gang med leiken.

"unsjull mamma", "det e ujettfejdi!"og "otei" (okei) er tre ord som blir mykje brukt av treåringen for tida. Vokabularet er i stadig utvikling og sammenhengen mellom handling og ord begynner å henge saman. Det er mange ord og uttrykk som er verdt å skrive ned...

Eg er stadig innpå og leser flotte bloggar. Mens eg sjølv er ganske tom i toppen for tida. Så mykje å fortelja, men så vanskelig å få det ner...

God onsdag!

*til minne om ...

ein flott gut.

Eg hadde laga eit innlegg om skulestart. Om mi jenta som har fått begynt på skulen. Men det føltes feil å ikkje skrive noko meir.

For i helga har eg fått eit lite sår i hjerta. Det blør. Det blør for ein liten stor gutt. Ein storebror, ein sønn, ein mammas og pappas gutt som også skulle begynt på skulen. Han skulle stått mange ganger enda og heia på FK Haugesund. Han skulle vært med på så mykje meir.

Han har måtta kjempa sin egen kamp, kampen mot kreften.
Han har vært ein tapper og sterk gut. Men sjølv den sterkaste må av og til gi tapt.

Eg håper du har det godt nå, at kroppen din får kvila.

Kvil i fred veslegut.

*skulestart

Den første veka etter ferien er over.

Me har hatt nedtelling til skulestart denne sommaren. Det har vært store forventningar for både store og små.
Den siste veka har vært proppa med informasjon og skulejento har lagt seg trøtte og mette på inntrykk om kveldane.

Det er mange føleleser i sving. Spenning og glede blanda med sårhet og alt det nya som gir litt utrygghet. Torsdagskvelden når ho la seg spurte ho "skal eg på skulen i måro og?"... og fredag morgon seier ho " i måro er det fri, og då skal eg ha fri i to dagar!"
Med middagsbordet spurde pappen om det bare var kjekt på skulen -"jaaa, men det e jo bare læraren som får snakka, me må venta så leeeenge på tur...."

Plutselig har seksåringen min blitt stor, ein ny epoke har starta. Nå blir det ikkje så ofta med seine morgonar og drøs. Nå er det lekser og plikter som ligg på skuldrene. I mange år fremover. Og vår oppgava som forelder blir om ikkje endo viktigare enn før. Å veileda og "letta børo" som farmor ville sagt.

For triåringen som alltid har hatt storasøstero med seg i barnehagen er det og litt uvant. Og litt "ujettfejdi" som han sjøl seier.

Eg husker sjøl første skuledag, mest den nye ranselen og følelsen av å vera stor. Kanskje huskar eg endo betre når alle dei andre gjekk på skulen og eg hadde endå eitt år igjen før det var min tur. Mange av mine venner var eitt år eldre og eg huskar godt at eg venta  på dei til skuledagen var over og eg kunne gå dei i møte.

Det har vært godt med helg og alle inntrykkene har fått synka litt inn. Nå har det blitt ro i huset, og me e snart klar for ei ny veka. Denne veka starter dei fleste aktivitetane opp igjen etter sommare. Så om det ikkje var sving på hjulet fra før, så blir det jaffal det nå.
                                

*Gilleleje

Me har vært på tur. Til barndomsplassen til Mannen. Det er ein flott fiskelansdby i Danmark med liv og røre om sommaren.  Verdt eit besøk.

Me har hatt tid til kvarandre, til å sjå, shoppe, leike, kose, spise, preike og lese...

og ein etterlengta dag på stranda.

været var varmt, men desverre ikkje noko til strandliv, men heldigvis blei det flott ver dagen før me skulle heim. me var raske med å komme oss til stranda den morgonen.

og veslajento fekk ei kyse av svigermor. kan tru den var flott. ho hadde kjøpt den på antikkforretning. tenk at den hua har ein historie...

me har hatt ein flott ferie. sjølv om eg er heime i permisjon var det utrolig godt å reise vekk når Mannen fekk ferie. kroppen slapper av på ein anna måte og det blir tid til andre ting. deilig.