*haustdrakt

Det er godt å kjenna vinden riva i kroppen. Samtidig varme solstrålene fremdeles nok til at nokre få fregner popper fram og ein får kalde roser i kinno. Ein tur kor ein kjenner at ein har vore ute,  er balsam for sjelo.

Er stadig innom blogglandia, og skrivelysten held på å vakna i meg igjen. Sakte men sikkert.

 Eg nyt haustværet, ungane, travelheten.

Nå er det ei ny veka i vente, ungane har haustferie og det skal bli deilig å roa ner kvardagen. Skulefri, og fri fra fritidsaktivitetar. Eg har lånt meg bøker som eg allerede har begynt å smuglest i. 

God haustferie eller det som måtte vente...